|
(LERKENDAL): Det er noe oransjefarget over Rosenborg for tiden. Og det er ikke nyansen av gullmedaljer; de skal deles ut først i november. Det er fargen av noe unorsk. Noe nederlandsk.
- Det er jo nederlenderne som er opphavet til stilen og som har vært mest tydelige på 4-3-3–formasjonen, sier Kåre Ingebrigtsen til Nettavisen.
FILOSOFI
Treningsøkta på Lerkendal er akkurat avsluttet. Tjue mann på en trang og intim bane. Mange spillere betyr lite rom. Korte kamper, mange touch. Mye bevegelse og mange plassbytter. Øvelsen tvinger spillerne til å utvikle nærteknikk og orienteringsevne.
- Desto mindre bane, desto større krav stilles det til ferdighetene. Og jo lavere motstanderen legger seg, jo mer effekt får vi av å spille elleve mot elleve på kort bane.
Ingebrigtsen svarer på spørsmål om totalfotball; den nederlandske fotballfilosofien som flere Rosenborg-generasjoner har formet spillet sitt etter. De oransje linjene går ikke bare fra Amsterdam til Trondheim. Totalfotballen har satt spor etter seg i hele Europa. Fra opphavsmannen Rinus Michels - via Johan Cruyff - til moderne trenertyper som «Pep» Guardiola og Jürgen Klopp. Samt en, ikke ubetydelig, norsk trenerlegende.
- Totalfotball er jo først og fremst Michels. Da jeg var trener for det norske ungdomslandslaget var vi på samling der nede, og da møtte jeg Michels, som var trener for Ajax, og Coerver, som trente Feyenoord, forteller Nils Arne Eggen til Nettavisen.
4-3-3
Michels var arkitekten bak det nederlandske nestenlandslaget som tapte to VM-finaler på rappen, i 1974 og -78. Eggen var midt imellom sine to første perioder som Rosenborg-trener. Møtet for over førti år siden har siden vært med på å forme norsk fotballs største suksessformel: Godfot-teorien. Det var, naturlig nok, angrepsspillet som først fanget Eggens interesse.
- Det viktigste her, i 4-3-3, er jo sidespissene, det er de som gjør gjennombruddene. Rob Rensenbrink, dribleren, spilte på venstre, og Johnny Rep, han med farta, på høyre. Og så var det Johan Neeskens over mot venstre, og Johan Cruyff da - de to var jo mer som indreløpertyper - som spilte midtspiss.
Siden Eggens møte med Michels har Rosenborg, men noen få unntak, vært ensbetydende med 4-3-3.
LEGENDE: Rinus Michels er en trenerlegende som har inspirert blant andre Nils Arne Eggen. (Foto: Robert Vos/AFP)
GJENNOMBRUDD
Pragmatikere vil kanskje hevde at diskusjoner om 4-3-3 eller 4-4-2 er tull om tall. På Rosenborg-brakka er det derimot stor enighet om at forskjellen er enorm.
- Problemet med 4-4-2 er jo at spissene beveger seg vekk fra målet. Da går det ikke an å score, slår Eggen fast.
Med spillere som Harald Brattbakk, Jahn Ivar Jakobsen, Jan Derek Sørensen og Karl Petter Løken har gjennombruddshissige vinger alltid vært et tydelig kjennetegn ved moderne Rosenborg-utgaver. Nye, kontinentale tanker har ført med seg en aldri så liten vingrevolusjon, en utvikling også Ingebrigtsen er opptatt av.
- I dag har vi jo Yann-Erik de Lanlay og Pål André Helland. De er innoverkanter som kan gå rett på mål og skyte. De både dribler, starter og kan gå begge veier. Rollen har utviklet seg. De er som kinderegg!
UTVIKLING
- Det er som Kåre sier, det gjelder å finne de beste spillerne til de beste rollene til riktig tid, sier Eggen.
Fotballen står aldri stille. Den jakter hele tiden fremskritt og utvikling. For å holde seg oppdatert på siste fotballmote reiser det sportslige apparatet i klubben gjerne til utlandet for å høste kunnskap og erfaringer.
- Jeg og Erik var jo i Nederland. Det handler mye om å se hva de gjør der, oppleve andre miljøer og slike ting. Vi er hele tiden på utkikk etter måter å forsterke det vi gjør, samt plukke opp nye ting, sier Ingebrigtsen.
Selv om Rosenborg-stilen kan oppfattes som endelig vedtatt og fastlåst i gamle postulater, er den, ifølge Ingebrigtsen, alt annet enn det.
- 4-3-3 ligger i bunnen hele veien. Det gjør den. Men forskjellige spillertyper påvirker måten vi spiller på. Rosenborg spilte annerledes med Sverre Brandhaug enn med Bent Skammelsrud. Slik er det også nå. Vi spiller annerledes med Anders Konradsen i år enn vi gjorde med Ole Selnæs i fjor.
Det er her bakgrunnen for begrepet totalfotball kommer inn i bildet.
FLEKSIBILITET
Totalfotball beskriver et lag hvor spillernes rolleforståelse og allsidighet er så omfattende at hvilken som helst utespiller skal kunne bekle hvilken som helst rolle. Spillestilen er teknisk krevende og flytende, ofte med hyppige posisjonsskifter mellom spillerne. Når én spiller forlater ett rom, fylles rommet av en annen.
- Veien dit er fryktelig mye trening, spille mye fotball. Skape relasjoner, se på video, analysere. Snakke sammen om hva vi skal gjøre og hva vi ikke skal gjøre, illustrerer Ingebrigtsen.
ROLLELEDER: RBK-trener Kåre Ingebrigtsen legger ikke skjul på at han har hentet mye inspirasjon fra Nederland. (Foto: Ned Alley/NTB scanpix)
I 2016 har Rosenborg en langt tynnere tropp enn tidligere sesonger, men skader på viktige spillere som Tore Reginiussen, Mikael Dorsin og Helland gjør ikke at Ingebrigtsen frykter at laget hans skal bli enklere å slå. Tvert imot!
- Skadene gjør at vi må rullere på laget, noe som gjør oss enda mer uforutsigbare.
Mot Lillestrøm spilte Jonas Svensson, som er tidligere indreløper, høyreback. Jørgen Skjelvik, opprinnelig venstreback, spilte midtstopper. Matthías Viljhjálmsson, egentlig spiss, bekledde den sentrale midtbaneposisjonen. Fredrik Midtsjø spilte høyre kant, etter å ha spilt indreløper i mange år.
- Det viser fleksibiliteten vi har. Vi ønsker ikke å bytte så mye, men Lillestrøm-kampen viser jo at mange spillere kan bekle mange roller.
Helt i tråd med totalfotballens idé.
SAMHANDLING
- Det som utvikler 4-3-3 er jo spillertypene, i forhold til sine spisskompetanser. Avhengig av hvem som spiller, får vi noen ting og så mister vi noen ting, sier Ingebrigtsen.
Etter seieren over Lillestrøm omtalte Nettavisen Rosenborgs høyreside som Tippeligaens beste. Ingebrigtsen bruker samspillet mellom Svensson, Mike Jensen og Midtsjø som et perfekt eksempel på totalfotball.
- Jonas går innover når det er mye rom der, så går han utvendig når rommet er der. Neste gang er det indreløperen som går. Det skal jo være en kjedereaksjon når de tingene skjer.
Målet er at spillerne skal ha nok ro og oversikt til å vente og se hva motstanderen gjør, før de selv bestemmer seg for hva de skal gjøre. Ikke omvendt.
- Vi sier at femti prosent skal være rammebestemt og femti prosent skal være det spilleren er god på. Det gjelder både defensive og offensive roller. Det skal jo være forutsigbart det her, for medspillerne, og uforutsigbart for motstanderne.
NØKKELORD
Balanse, vingbacker og gjenvinning er andre viktige nøkkelord i dagens Rosenborg. Begrepene henger dessuten nøye sammen.
- Det er mye farligere å angripe med bare to spillere enn med seks. For når man angriper med bare to så har man jo ikke sjansen til å vinne igjen ballen, postulerer Eggen.
Ingebrigtsen er opptatt av balanse i laget, å kalkulere risiko opp mot mulig gevinst.
- Vi skyver jo backene høyere nå enn før. Ofte begge backene. Spørsmålet er hvor høyt vi tør å stå. Vi må tåle å være to mot to bakover i perioder.
Målet er å vinne igjen ballen umiddelbart, før motstanderen rekker å omstille seg fra forsvar til angrep. I Barcelona har gjenvinningsfasen blitt ensbetydende med begrepet «femsekundersregelen».
- I moderne fotball ønsker jo alle å unngå kontringer imot. Og skal du hindre det så må du jo vinne igjen ballen kjapt og høyt. Vi kan ikke gi motstanderen tid til å sikte på en rask spiller i bakrom, vi må tvinge dem til å spille på tvers. Da får vi kontroll, sier Ingebrigtsen.
NUMMER 10? Rosenborgs Fredrik Midtsjø (foran) og Christian Gytkjær har fått klare instruksjoner fra trener Ingebrigtsen om hvordan de skal spille. (Foto: Ned Alley/NTB scanpix)
NORSK CRUYFF
Helt siden Odd Iversens tid har Rosenborg brukt spisstyper som skal binde opp motstanderens midtstoppere, samt score mål fra innenfor 16-meteren. Selv om spisskompetansen var ulik, hadde Gøran Sørloth, John Carew, Steffen Iversen, Sigurd Rushfeldt og Frode Johnsen mange av de samme ferdighetene. På akkurat dette området skiller Rosenborg seg fra totalfotballens «cruyffianske» og kunstneriske etikk.
- Vi kan ikke ha en spiss som løper rundt overalt på banen. Det vi gjorde med Søderlund og Gytkjær, det er jo at de skal være foran mål og være tålmodige, og vente på innlegget. Det er ikke alle spisser som er så tålmodige. Skal de virre rundt andre steder, så bør det være fordi de greier å skape titalls målsjanser på egen hånd, sier Ingebrigtsen.
I hele sin Rosenborg-karriere har Fredrik Midtsjø operert som indreløper. Da Rosenborg slo Lillestrøm dominerte han på høyrekanten, med en særdeles unorsk rolletolkning.
- Jeg drømmer vel om å spille i en slags tier-rolle, innrømmer han overfor Nettavisen etter kampen.
Nettavisen kunne stilt Kåre Ingebrigtsen ett siste spørsmål, men valgte å ikke gjøre det.
- Når starter Fredrik Midtsjø som midtspiss for Rosenborg?
--- --- ---
• Artikkelen ble publisert i Nettavisen mai 2016
•• Kilder: Kåre Ingebrigtsen, Nils Arne Eggen, rbk.no
|
